Som historiker leser jeg mye rart. For å finne historiske kilder til hva nå enn det er jeg skriver om for tiden blar jeg gjennom gamle aviser, ukeblader, brev, møtereferater, rapporter, og så videre. I løpet av den prosessen kommer jeg ofte over merkelige ting som setter seg fast i hjernen, men som overhodet ikke har relevans for det jeg egentlig leter etter. Jeg blir dermed nødt til å arkivere disse sakene i den store diverseskuffen i håp om en dag å kunne forfølge saken nærmere. For eksempel, da jeg jobbet med hovedoppgaven min brukte jeg mye tid på å lese referater fra stortingsdebatter fra 1920- og 1930-tallet. Og her kom jeg over en person som gjennom en årrekke søkte Stortinget om økonomisk støtte til å starte oppdrett av elg. Stortinget syntes vel Norge hadde nok elg og avviste mannen uten nevneverdig diskusjon hvert år fram til 1939, og etter det tok søknadene slutt. Drømmen om elgen overlevde nok ikke krigen. På denne tiden hadde Google 8 ansatte og var akkurat i ferd med å flytte ut av garasjen der de startet, så jeg klarte ikke finne ut mer om saken, men i dag ble jeg inspirert til å prøve på nytt. Og jammen fant jeg ikke en artikkel om elgen som husdyr skrevet av min gamle venn Sverre Bjørstad Graff for ABC Nyheter (verden er liten…). Det viser seg nemlig at det svenske militæret gjorde forsøk allerede på 1700-tallet med å ale opp stridselg til bruk i krig. Dette eksperimentet ble avsluttet ettersom elgen hadde en lei tendens til å stikke til skogs så snart skytingen begynte. Sovjetunionen gjorde også forsøk med stridselg til bruk i dyp snø på 1930-tallet, men ga raskt opp. Etter andre verdenskrig tok de også fatt i ideen om elgoppdrett, men oppdaget at elgen trivdes veldig dårlig i fangenskap. Kun én elgfarm har klart å overleve fram til i dag. Videre kan Google fortelle meg at gårdbrukere i…
Reflections on digressions and the historical research process, originally published on forskning.no.