Når kloke hoder stikker seg fram

Reflections on being visible in media as an academic, originally published on forskning.no.

Av og til treffer vi virkelig en nerve i offentligheten med forskningen vår. Jeg har hatt en slik uke. Helt siden påsken 2008 har jeg hatt en intervjuavtale med forskning.no, og den kom på nett nå denne uken. Her argumenterte jeg for at den norske drømmen om den enkle, nøkterne og ”autentiske” hytta er av relativt ny dato og henger mer sammen med teknologi enn med natur. Jeg befinner meg da på en workshop om vannhistorie på Senter for grunnforskning i Oslo (for øvrig en spennende forsamling folk der!). Det tok ikke mange minuttene før media kastet seg over meg. Norgesglasset ringte ganske umiddelbart; Lang Lunsj sendte meg beskjed på Facebook; Hytteliv (som allerede har intervjuet meg) twitrer meg; Verdt å vite sendte en tekstmelding; Sånn er livet sendte en god gammeldags epost. Jeg har etpar ubesvarte anrop som visstnok er fra NRK de også. Hørte også rykter om at noen hadde vært innom kontoret mitt.

Når jeg tenker meg om er det svært fascinerende hvor mange ulike kanaler media har kontaktet meg gjennom i denne saken. Det skulle faktisk ikke overraske meg om det ligger brev med intervjuforespørsel i posthyllen min når jeg kommer på jobb i morra, samt en brevdue på verandaen. Uansett; det hele ble ganske hektisk etter hvert. I tillegg la Aftenposten, Adresseavisen og Nationen ut artikler som ”resirkulerte” stoffet fra forskning.no med enda sprekere overskrifter (”Hytteeiere er teknofriker” og ”Alltid ute etter det nyeste til hytta”). Og i går ringte Grosvold-redaksjonen – jeg står på listen over kandidater til ukens sending. Dette er jo først og fremst veldig gøy. Jeg vet at jeg har et knasende spennende forskningsprosjekt, og det føles godt å få dette bekreftet. Men det er heller ikke uproblematisk.

For det første er dette en liten bit av et større forskningsprosjekt som jeg ennå ikke er ferdig med. Her kan det oppstå en del utfordringer i møtet mellom journalister og akademikere. Journalistene vil gjerne ha klare, enkle og tydelige svar – som selvfølgelig er spennende og nye! Akademikerne vil som regel komme med grundig belagte uttalelser, helst med forbehold og fotnoter. I mine øyne fungerer forskningsjournalistikk som regel best når man møtes på midten, men spørsmålet er da om man som forsker allerede vet nok på dette stadiet i forskningsprosjektet til å kunne uttale seg med tyngde og sikkerhet. I mitt tilfelle har jeg så langt brukt litt over ett år av et tre-årig forskningsprosjekt, så jeg kan nok sies å være i begynnelsen av prosjektet mitt. Samtidig har jeg nettopp skrevet ferdig en ”ordentlig” faglig artikkel som ser nettopp på hvordan norske hytteeiere har integrert teknologi, så jeg føler at jeg har ganske god kontroll på denne lille biten av hyttedrømmen.

For det andre kan man diskutere hvorvidt det er strategisk lurt å lansere alle de gode poengene midt i forskningsprosjektet. I mitt tilfelle planlegger jeg jo en populærvitenskapelig bok for et stort publikum som ett av sluttproduktene mine. Til det må jeg bare si at dette er et godt poeng, men at jeg prøver å holde meg til en bitteliten bit av prosjektet mitt her og at jeg er ganske trygg på at jeg har mer interessant på lager. Samtidig har jeg ingen tro på at forskningsresultater blir bedre dersom de holdes hemmelige. Jeg jobber med ting som mange synes er spennende og det er svært givende og inspirerende å snakke med andre om – personlig, i aviser, på radio og TV og gjennom forskning.no.

Et tredje problem er at man fort blir fortolket dithen at man ”tar side” i saken man uttaler seg om som forsker, spesielt når man forsker på ting som mange har et sterkt forhold til. I mitt tilfelle ser man dette godt i kommentarfeltene i artiklene i Aftenposten og Adresseavisen. Jeg ”tar feil” (evt. det jeg sier ”er bare piss preik”) fordi kommentatorene mener at hytta skal være enkel og primitiv. Men da vil jeg hevde at man har misforstått min posisjon – som historiker er jeg først og fremst interessert i å forstå hvordan den norske hyttedrømmen har oppstått og hvordan den har endret seg i takt med hytteutbyggingen – deriblant gjennom bruken av teknologi. For meg blir dette et vindu inn til en meget spennende historie om folks forhold til natur, teknologi og forbruk og hvordan dette har endret seg gjennom historien. Og dette handler ikke om at en type hytter er bedre enn andre.

Risikerer man da å gjøre både faglig og kommersielt selvmord ved å stikke ut hodet så tidlig i forskningsprosessen? Det vil nok tiden vise – vi får se om jeg overlever den kommende uken – med minst to radiointervjuer og kanskje på TV i beste sendetid. Men som med det meste annet er jeg ganske optimistisk på at dette skal gå bra!

Lenke til originalartikkel: https://blogg.forskning.no/finn-arne-jorgensen/nar-kloke-hoder-stikker-seg-fram/1119883

Leave a Reply

Your email address will not be published.

css.php