Når bestefaren din forteller om de enorme fiskene han fanget da han var ung er det ikke sikkert at det (bare) er fri diktning. En tverrfaglig gruppe av miljøhistorikere, arkeologer, økologer og forskere fra en rekke andre disipliner har nemlig funnet ut at fiskene faktisk var større i gamle dager. Forskerne i projektet har gransket historiske kilder som skipslogger og turistbilder fra hele verden for information om tidligere tiders liv i havet. Det er jo forholdsvis utfordrende – for ikke å si umulig – å skulle telle tidligere tiders fiskebestander, men en sentral del av forskningsmetodikken til oss historikere går jo ut på å drive detektivvirksomhet basert på de merkeligste kilder, for så å sette dette sammen igjen til en meningsfull fortelling. Et godt eksempel på disse metodene er forskningen til Loren McClenachan, som nylig fikk sin PhD fra Scripps Instititution of Oceanography i San Diego. Hun undersøkte den historiske størrelsesutviklingen til fisker blant annet gjennom å sammenligne statistikk og bilder av hobbyfiskernes trofeer i Key West, en populær fiskeby helt sør i Florida. Fra 1956 til 2007 falt gjennomsnittsvekten på fiskene fra tyve kilo til knappe 2,3 kilo. Samtidig gikk gjennomsnittslengen på fiskene ned fra å være haier på rundt to meter til å være småfisk på rundt 35 centimeter. Dette setter bestefars fiskeskrøner i et nytt lys, ikke sant? Det som jeg synes er mest spennende med denne påstanden (som også er begrunnet i flere resultater enn bare dette studiet fra Key West) er at vi gjennom å foretrekke de store fiskene har gitt en ny retning til fiskenes evolusjon. Det er de små fiskene som blir kastet tilbake i havet og det er de som sniker seg ut av garnet. Og dermed er det de som får videreført genmaterialet sitt, slik at fiskene blir mindre og mindre. Dette er et godt eksempel på evolusjonær historie, som miljøhistorikeren Edmund Russell kaller det. Vi mennesker spiller en langt mer sentral rolle i den evolusjonære utviklingen til…