A generation of hipsters has contracted cabin fever. The Cabin Porn website has become one of these internet hits, spreading through blogs, Facebook posts, tumblr reposts, Twitter mentions, and so on. Why can’t all these people stop looking at cabins? What is the allure? Put simply, Cabin Porn is visual stimulation of the urge for a simpler life in beautiful surroundings. Commenters are likening it to “channeling your inner Thoreau.” Cabin Porn represents the return of the homesteader, living off the grid, self-sufficient and self-reliant.   The website itself is a tumblelog featuring curated and user-submitted photos of cabin interiors or exteriors, generally with a short caption indicating the location and if applicable, the architect behind the cabin. Cabin Porn has much in common with standard interior design magazines and blogs. The images are examples to be consumed, admired, desired, and possibly emulated by an audience in front of the computer, all of them dreaming about building — or just owning — their own little cabin in the mountains, in the forest, by the sea, or in some cases, smack in the middle of the city. The cabins depicted fall in a remarkably broad range of styles. We find simple plywood structures, log cabins with and without the patina of history, A-frames erected by both amateurs and architects. Concrete square boxes compete with corrugated iron for the starkest expression of simplicity. Many are designed or renovated by architects and they can be either rustic or modern, both equally carefully designed. Others have been shaped by time and seem haphazardly dilapidated in a way that no conscious effort can ever achieve. The cabins have one thing in common: they are all gorgeous, in their own way. The Cabin Porn website is just the latest in a long tradition of dreaming about cabins as the gateway to a simpler life in harmony with nature. Thoreau was part of this tradition, and while certainly not the first, he contributed one of the most…

Ordet ”hytte” er langt mer komplekst enn man først skulle tro. For hva er egentlig en hytte? Hva er det som gjør en bygning til en hytte og en annen til et hus? Hva er det som gjør at vi kan betegne både et hundre år gammelt seterskur og Kjell Inge Røkkes massive hyttepalass på Oppdal med ordet ”hytte”? Hva er i det hele tatt forholdet mellom ordet, bygningen og hyttas mange opphavshistorier? I semiotikken – studiet av hvordan språk gir mening – bruker man begrepene signifikat og signifikant for å analysere forholdet mellom ord og den virkeligheten man vil beskrive. Litt forenklet kan man si at signifikatet er den mentale forestillingen vi har om noe og signifikanten er ordet vi bruker for å snakke om denne forestillingen. Hytta viser oss hvor fleksibel – eller eventuelt lite presis – denne koblingen mellom ord og verden kan være. I hyttas tilfelle gjør ordets – og bygningens – lange historie det hele ekstra komplisert. La oss starte med ordboksdefinisjonen. Norsk Riksmålsordbok viser sin gammelmodighet ved å definere hytte som et ”lite, uanselig, ofte primitivt bygget hus.” Eventuelt kan den defineres som et ”mindre hus, særlig til fjells ell. ute i skog og mark, oftest bygget i landlig stil, særlig til bruk under jakt og friluftsliv, skog- og fjellturer, ferieopphold eller lignende.” Norsk Ordbok kaller hytta et ”mindre hus til bruk under ferieopphold.” Alle som har sett en moderne norsk hytte innser jo raskt at disse nært beslektede definisjonene av ordet hytte har mistet noe av sin kobling til det faktiske fenomenet ordet skal beskrive. I dag er hytta så godt som utelukkende en fritidsbolig. Vi kan finne hytter spredt over hele landet, men det er en stor overvekt innenfor en radius på omlag tre timers kjøring fra det sentrale Østlandsområdet. Hytter finnes med andre ord i nærheten av der folk bor, og da spesielt i kjørbare naturområder. Den nære avstanden mellom primærbolig…